Sommeren 2018 laget vi en artikkelserie for magasinet Hjemmet. Her kan du se bilder, filmer og lese utdrag fra artikkelserien. Fokuset var god mat langs veien, og hvilke dørhelleopplevelser du kunne finne på disse stedene.
HJEMMETs sommerkampanje
Eventyrlige Billingen
Flott plassert ved elva Tora, kun et drøyt steinkast fra riksveg 15 i Skjåk kommune, ligger seterpensjonatet Billingen. Her disker Marianne Stensgård opp med hjemmelaget lokalmat, seterhistorie, gjestfrihet og tømmervegger med sjel.
Billingen ligger ved et seterområde vest i Skjåk. Hit flytter bøndene i bygda dyrene sine på beite om sommeren, og seterstulen ved Billingen er en av de eldste seterstulene i området. I 1920 ble det åpnet et seterysteri på stedet hvor pensjonatet finnes i dag. Det var et felles ysteri for setrene rundt. – Oldeforeldrene mine var med på å starte opp ysteriet i sin tid, forteller Marianne, – Det var ikke kun et ysteri, men også en liten kafé for de tilreisende. Her kunne folk kjøpe både smør, rømmekolle og geitost, i tillegg til noe å bite i
Fredelige Petrines
Mellom høye fjell og dype fjord, i enden på en liten avstikker mellom Geiranger og Trollstigen, ligger den naturskjønne bygda Norddal med det flotte gjestgiveriet Petrines. Det er norsk sommer på sitt beste i Norddal; solen varmer, Storfjorden ligger blikkstille og innbyr til et forfriskende bad fra brygga. – Det er ganske herlig nå, smiler daglig leder Susanne Moen Ouff, i det hun myser opp mot sola. Hun slår opp begge dobbelt-dørene inn til det staselige huset; – Velkommen hit til oss på Petrines Gjestgiveri, sier hun, og viser oppover i etasjene.
Når du kommer til Norddal finnes det et variert opplevelsesmeny tilgjengelig. Her kan du gjøre alt fra å padle kajakk, fiske, få bryggeriopplevelser, og dra på kjesafari for å nevne noe. I det store og hele er det mye å velge i for både store og små.
Rett ved Atlanterhavsveien
Perfekt plassert rett ved den anerkjente Atlanterhavsveien, mellom Kristiansund og Molde finner du Bjartmars Favorittkro. Her serveres det fantastiske klippfiskretter for besøkende, selv om det i utgangspunktet var tenkt til å være et pannekakehus. – Jeg hadde faktisk tenkt å starte opp et pannekakehus her, smiler Quirien van Oirschot, og peker mot den store, gule trebygningen som ligger rett ved den fantastiske Atlanterhavsveien. – Men i stedet ble det til en ren klippfisk-restaurant, og det trives vi veldig godt med, legger hun til
– Ved siden av bacalao, legger vi spesielt vekt på andre klippfiskretter og kveite som vi kjøper her på Averøya, fortelle Quirien. I den norske kystkulturen er klippfisken et eksotisk innslag, som ble introdusert fra utlandet. Sannsynligvis var det spanske fiskere som oppfant denne konserveringsmetoden, så tidlig som på 1500-tallet. Det er tre skotter som regnes som grunnleggerne av klippfiskindustrien i Norge, og det var Kristiansund som ble den norske klippfiskbyen. De skotske kjøpmennene valgte seg byen av flere grunner; blant annet at de hadde god tilgang til fisk, samt at klimaet var perfekt for å tørke klippfisk
En perle i Jotunheimen
– Her holder vi til; midt i det beste av hva Norge kan tilby, smiler Mari Synnøve Furuset med glimt i øyet samtidig som hun viser vei innover i den koselige fjellstua. På Lemonsjø Fjellstue & Hyttegrend i Vågå kommer veifarende og lokale innom for en matbit, midt blant tre flotte nasjonalparker.
Marit og Tor-Ivar har sine domener på det flotte kjøkkenet, og der kokkelerer de godt i lag. – Det finnes matretter på menyen vår som har vært der fra den dagen vi åpnet fjellstua, forteller Marit. Blant annet fjellørret og pepperbiff, som serveres litt ut fra sesong, har gjestene kunnet nyte siden 1979. – Det kommer gjester her, som vi har sett hvert år de siste tyve årene, som ikke trenger å se menyen når de kommer inn i restauranten. De skal ha fjellørret, smiler Mari Synnøve, – og da blir det fjellørret!
I hjertet av Telemark
Med en fantastisk utsikt over fjell og daler, ligger kunstnerhotellet Nutheim Gjestgiveri pent plassert rett ved E134 i Seljord kommune i Telemark. Her har de lange tradisjoner for å ta i mot gjester og veifarende til en matbit og overnatting. – Velkommen! Solveig Barstad kommer fra kjøkkenet med raske skritt og et bredt smil om munnen. Det store, lyse trehotellet ligger badet i kveldssol en sen sommerkveld. Med en storslått frukthage og andedam nedenfor er det vanskelig å kjøre forbi uten å legge merke til det velkjente kuntnerhotellet, som ligger “midt i svingen” mellom
– Hotellet har vært i vår familie i mer enn hundre år, og det har gått i arv fra mor til datter fire ganger. Så her er det altså damene som styrer, smiler Solveig bredt. Hun driver hotellet sammen med moren, Ellen Barstad, som igjen tok over etter sine foreldre. Kunstnerhotellet har en lang, solid historie som startet lenge før familien Barstad kom inn i bildet. Solveig peker på et bilde som tar oss tilbake i tid: – Tidligere var det ikke skikkelig kjerreveg gjennom bygda, kun en vandresti. Da de bygget en ny vei opp gjennom fjellsiden, med et kryss til en sidevei oppstod det et lite tettsted her på Nutheim. De flyttet denne gården hit slik at den ble liggende midt i krysset. Det var skysstasjon med mulighet til å overnatte, spise mat og hvile hesten. I tillegg fantes det blant annet landhandel, slakteri, bakeri og øvrig gårdsdrift. Da var det livat her på Nutheim, kan jeg tenke meg, smiler hun